Nytt fruktlager i Ryfylke

Nye dyrkingsmetoder som firedobler fruktavlingene, lokker sauebønder i Ryfylke til å plante epletrær på markene.

Frå Stavanger Aftenblad 14/11/16 - tekst og foto Tor Inge Jøssang: link

I Hjelmeland skal Andreas Kvame, kona og datteren i gang med ny produksjon på gården. Toppsjefen for oppdrettskonsernet Grieg Seafood har alltid hatt sauer. Nå skal det i tillegg plantes epletrær på 28 mål jord.

– Hvorfor? Dette skal bli butikk, ellers hadde vi ikke begynt. Det er bra driv i fruktdyrkerlaget og kjekt å prøve noe nytt, sier Kvame.

En stund leverte Ryfylke cirka 1 av 10 epler til det norske markedet. Etter en lengre nedgang er leveransene mye lavere i dag. Gårdsbruket i Hjelmeland er et av flere eksempel på at det igjen satses på frukt.

For å finne årsaken må man kikke utenfor landegrensene.

Syd-Tirol kalles Europas Hardanger. Mer enn 7000 store og små farmer lever av å dyrke epler. For 20–30 år siden fikk dalføret hard konkurranse av kinesiske epler, som var plukket av folk som arbeidet for 1 krone per time.

– Da sa epledyrkerne i Syd-Tirol at vi må ha bedre kvalitet enn det som kommer inn, og større avlinger. De satte i gang et nytt plantesystem, forteller Terje Pundsnes, epledyrker og tidligere herredsgartner i Ryfylke.

– Da de startet, dyrket en farm i Syd-Tirol 1–2 tonn epler per dekar, slik som oss. Nå produseres det opptil 14 tonn per dekar. Vi som dyrker frukt i Ryfylke har tatt lærdom. Målet er å øke produksjonen fra 1 til 4 tonn i første omgang, og derfra prøve å komme videre, fortsetter han.

 

Ny teknikk

Stikkordene er bedre trær og ny teknikk. Det plantes tettere, faktisk helt ned mot 50 centimeter mellom stammene. Altså like tett som bringebærbusker. Greinene kortes ned. Avstanden mellom radene er redusert til bare 3,5 meter. Vanningsanlegg med gjødsel sørger for at trærne alltid har optimale betingelser. I tillegg gjødsles det gjennom bladverket for næringsstoffer som ikke tas opp gjennom røttene (mangan, magnesium, sink).

Mens fruktdyrkerne i Ryfylke tidligere hadde maksimalt 167 trær per mål, har de nå 400–500. Nye sorter, som sommerred og rubenstep, er andre årsaker til at produksjonen allerede er firedoblet for de som har satset. Og målet er å komme enda høyere. For å komme i gang må det investeres cirka 100.000 kroner per mål.

– Fordi avlingene er så store, trengs det ikke så store bruk for å kunne leve av fruktdyrking. Det holder med 25 mål og små bruk kan ha bedre kontroll med kvaliteten, forteller Terje Pundsnes.

Nytt pakkeri

Hittil er frukten blitt pakket ved et tomatpakkeri på Rennesøy. Nå skal drøyt 20 fruktbønder i Suldal, Hjelmeland, Strand og Finnøy i stedet bygge nytt pakkeri i Årdal. Kalkylen er 16,3 millioner kroner.

– Vi så mulighet til å bygge eget pakkeri i nærområdet som vi eier og styrer selv. Da reduseres fraktkostnadene og vi kan drive næringsutvikling ut fra pakkeriet. De første to-tre årene blir tøffe, fordi det er en del som hogger ut gamle trær for å satse på det nye. Derfor får vi en liten nedgang i produksjonen. Vi blir 22–23 produsenter i løpet av 2017. De som plantet i november 2015 høstet første avling høsten 2016, så avlingene kommer mye raskere enn før, forteller Pundsnes.

Pakkeriet på 1600 kvadratmeter skal stå ferdig 1. august. Det skal hente frukt på gårdene, kjøle, pakke og levere til Coop i Stavanger. Med bedre lagringsteknikk skal ryfylkebøndene kunne levere epler helt fram til påske. Det som ikke selges i butikkene går til safting.

Næringsutvikling

Ryfylke IKS driver med næringsutvikling og applauderer det som skjer. Når små gårdsbruk kan drive lønnsom produksjon, er det håp om flere aktive bruk og arbeidsplasser i distriktene, ifølge regionutvikler Ketil Barkved.

– Her er det en mulighet for å kunne konvertere noe av jorda fra grasdyrking til fruktdyrking. Produksjonen er automatisert med datastyrt vanning og gjødsling og går i retning av maskinell høsting. Det finnes kunnskap i dette nettverket og mye ligger til rette for at flere kan begynne å tjene mer penger. Ut fra fruktpakkeriet kan det komme foredling og ny produktutvikling, sier Barkved.